OPPHAV
Menu
FJELLRYPA
Tekst: Ingvild Austgulen Melodi: Louisa Palmi Danielsson Du ser ho ikke ofte men ho e der. I sin nydelige klesdrakt så fine fjær Flyg over stein og berg som ho bær En stolthet og styrke men kommer du nær Så ser du kor skjør ho også kan vær Ei tapper og ydmyk dronning av lyng og bær Klukka for sæ sjøl men syng for alle som e der Varme, omsorgsfulle tona stig blant solstråla og trær Ho sprer vingan sine Ho ei det landskapet her Dronninga av lyng og bær Ho e vingan mine Hvis æ lar ho, lar ho kom nær Kan vær vanskelig å se ho ho kan vær sky og fjern Men den som venta den som leita ser en vakker fugl i sær Spankulera mellom fjell og himmel langt ifra kver en dag æ får det synet av fjellrypa som sola sæ Da ser æ de røde øyenbrynan brenn i mot mæ Dem øyen dem ser alt de kan skjær gjennom alle lag og rustninga se rett igjennom mæ For vi har samme fjerdrakt Ho kjenner mi sjæl Ho sprer vingan sine Ho ei det landskapet her Dronninga av lyng og bær Ho e vingan mine Hvis æ lar ho, lar ho kom nær Ho har pust lufta her lenge Ho veit ho kan lær mæ en ting og to om livet hvis æ lar ho, lar ho kom nær Ho har pust lufta her lenge Ho veit ho kan lær mæ en ting og to om livet hvis æ lar ho, lar ho kom nær Langt oppe, langt borte men her om æ tør å vær nærme Moder jord sjøl Langt oppe, langt borte men her om æ spør For vi har samme fjerdrakt Vi kjenner hverandre fra før Ho sprer vingan sine Ho ei det landskapet her Dronninga av lyng og bær Ho e vingan mine Hvis æ lar ho, lar ho kom nær |
|