FJELLRYPA
Tekst: Ingvild Austgulen
​Melodi: Louisa Palmi Danielsson 

Du ser ho ikke ofte 
men ho e der.
I sin nydelige klesdrakt
så fine fjær
Flyg over stein og berg
som ho bær
En stolthet og styrke
men kommer du nær
Så ser du kor skjør
ho også kan vær
Ei tapper og ydmyk
dronning av lyng og bær
Klukka for sæ sjøl
men syng for alle som e der
Varme, omsorgsfulle tona
stig blant solstråla og trær

Ho sprer vingan sine
Ho ei det landskapet her
Dronninga av lyng og bær
Ho e vingan mine
Hvis æ lar ho, lar ho kom nær

Kan vær vanskelig å se ho
ho kan vær sky og fjern
Men den som venta
den som leita
ser en vakker fugl i sær
Spankulera mellom fjell og himmel
langt ifra kver
en dag æ får det synet
av fjellrypa som sola sæ

Da ser æ de røde øyenbrynan
brenn i mot mæ
Dem øyen dem ser alt
de kan skjær
gjennom alle lag og rustninga
se rett igjennom mæ
For vi har samme fjerdrakt
Ho kjenner mi sjæl

Ho sprer vingan sine
Ho ei det landskapet her
Dronninga av lyng og bær
Ho e vingan mine
Hvis æ lar ho, lar ho kom nær

Ho har pust lufta her lenge
Ho veit ho kan lær
mæ en ting og to om livet
hvis æ lar ho, lar ho kom nær
Ho har pust lufta her lenge
Ho veit ho kan lær
mæ en ting og to om livet
hvis æ lar ho, lar ho kom nær

Langt oppe, langt borte
men her om æ tør å vær nærme
Moder jord sjøl
Langt oppe, langt borte
men her om æ spør
For vi har samme fjerdrakt
Vi kjenner hverandre fra før

Ho sprer vi​ngan sine
Ho ei det landskapet her
Dronninga av lyng og bær
Ho e vingan mine
Hvis æ lar ho, lar ho kom nær